Kavaens historie

I regnskogene i Papua Ny-Guinea og Vanuatu begynner domestiseringen av Piper wichmannii til den kultiverte Kava-planten (Piper methysticum).

På øyene i Vanuatu utvikler de første rituelle Kava-seremoniene seg. Nakamal blir det sentrale møtestedet.

Lapita-kulturen sprer Kava gjennom sin maritime ekspansjon fra Melanesia til Vestpolynesia.

Kava blir introdusert i Fiji og kjent som 'Yaqona'. Unike seremonier utvikler seg rundt Tanoa (Kava-skålen).

Ava-seremonien utvikler seg i Tonga og Samoa til en høyt formalisert tradisjon med streng hierarki.

Polynesiske sjøfarere bringer Kava til Hawaii, hvor det blir kjent som 'Awa' og knyttes til gudinnen Hina.

På Pohnpei i Mikronesia utvikler Sakau-seremonien seg som en selvstendig tradisjon.

Fiji overtar tonganske Kava-seremonier: tygging, Tanoa-skåler og Bilo-kopper blir standard.

Nederlandsk sjøfarere under Jacob Le Maire og Willem Schouten når Stillehavsøyene og dokumenterer Kava for første gang.

James Cook dokumenterer Kava-seremonier under sine Stillehavsreiser grundig og bringer prøver til Europa.

Johann Georg Forster klassifiserer Kava som Piper methysticum ('ruspepperplante').

Kristne misjonærer kjemper mot Kava som en 'hedensk' drikk. I noen regioner blir seremonier forbudt.

Tyske kjemikere isolerer for første gang de aktive stoffene fra Kava og kaller dem 'Kavain'.

Tyskland kontrollerer deler av Stillehavet (Tysk Ny-Guinea, Samoa). Kava blir vitenskapelig forsket på.

Den tyske toksikologen Louis Lewin publiserer omfattende studier om Kava og klassifiserer det som 'Euphorica'.

Stater i Stillehavet oppnår uavhengighet. Kava vender tilbake som et symbol på kulturell identitet i det offentlige rom.

Vanuatu oppnår uavhengighet fra den fransk-britiske kolonistyret. Kava blir et nasjonalt symbol.

Første kontrollerte kliniske studier viser den angstdempende effekten av Kava-ekstrakter.

I Florida og California åpner de første vestlige Kava-barene som alkoholfri alternativ.

Tyskland forbyr Kava-preparater etter rapporter om leverskader. Andre EU-land følger etter.

Vanuatu innfører strenge eksportretningslinjer: Bare Noble Kava-varianter kan eksporteres.

WHO publiserer en omfattende risikovurdering og klassifiserer tradisjonelt tilberedt Kava som trygg.

Tyske domstoler opphever Kava-forbudet. Den opprinnelige beslutningen vurderes som vitenskapelig ubegrunnet.

Codex Alimentarius vedtar en internasjonal standard for Kava som drikk.

Over 200 Kava-barer åpner i USA. 'Sober Curious'-bevegelsen driver veksten.

Stillehavs Kava-bønder kjemper med konsekvensene av klimaendringer på avlingene sine.

Unge generasjoner i Stillehavet danner 'Kava-kollektiver' og dokumenterer tradisjonell kunnskap digitalt.